Hvorfor ikke begynne Trojo sin nye blogg med en lovsang til luven? Denne myke, solide, skinnende og lunende overflaten som er det viktigste kjennetegnet til håndknyttede tepper. Et vevd tekstil – kelim, soumak, broderi eller basert på andre teknikker – har på sin side ikke det knyttede tekstilets tredimensjonale struktur.
Å våkne opp og sette bena ned på et lunt og mykt teppe ved sengekanten utgjør en behagelig start på dagen. 
Luven er som en frodig gressplen en deilig sommer-dag og gir som den godfølelse for nakne føtter. Den absorberer også lyder i et rom og pynter opp på ethvert gulv. Man kan fint, som iranerne tradisjonelt har for vane, gjøre et rom fullt møblert med bare et teppe på gulvet.
For den som knytter teppet vil ikke resultatet av det månedslange arbeidet være fullt ut egnet til vurdering før den siste operasjonen med klipping av luven til en kort og jevn overflate er gjennomført. Oftest blir dette utført av spesialister, for et feilskjær kan ødelegge hele teppet. Særlig er dette tilfelle for de tettknyttede byteppene, men også for enklere tepper er en regelmessig overflate av passe høyde viktig å få til.
For betrakteren er luven en kilde til fascinasjon. Teppet forandrer seg alt etter hvordan lyset faller eller hvilken side du står på, for luven står sjelden rett opp. Den vender en vei, i retning av den enden der knytteren har startet arbeidet.
For teppeentusiaster bidrar luven til analysen av et ukjent eksemplar. Er luven kort eller lang? Slitt eller i god stand? Vender den mot venstre eller mot høyre, eller rett frem som tilfellet er når teppet er knyttet med symmetrisk knute? For fotografen er luven en utfordring, for hvordan skal man plassere lyskilden for å få frem den tredimensjonale dimensjon og yte luvens tekstur full rettferdighet?
Luven gjør at det er endene på garnet som gir mønster og tekstur og resultatet er et mer glansfullt og rikt uttrykk enn når garnet ligger flatt og horisontalt slik som i et vevd tekstil. Og til glede for alle eiere av et slikt teppe – jevnlig bruk gjør overflaten bare bedre og bedre, i alle fall de første ti-tyve årene! Fibrene åpner seg, fargene poleres skånsomt og teppet blir med alderen mer harmonisk og får mer karakter.
Luv til venstre, kelimvev til høyre