Persiske knuter forteller

Knytterske i landsbyen Tudeshk

Utstillingen Knuter – persiske tepper forteller vises på Rådhusgalleriet i Oslo i perioden 22.september til 4.oktober. Utstillingen, som arrangeres av fotograf Rolf Larsen og Hege Jacobsen (innehaver av Trojo Orientalske Tepper), har som idé å vise en annen side av det iranske samfunnet enn den vi kjenner fra nyhetsbildet de siste årene. Et nyhetsbilde der atomavtale, ytringsfrihet, religiøs ensretting og Syriakonflikt har hovedfokus. Vi ønsker å formidle en fredeligere side av landet ved å ta utgangspunkt i et annet kjent begrep i Norge: Persiske tepper.

I utstillingen lar vi teppene tale gjennom sin struktur og sitt visuelle uttrykk – det sier mye om hvem som har laget dem og under hvilke omstendigheter. Også de mange fotografiene fra våre felles reiser i Iran bidrar til fortellingen vi ønsker å formidle – fortellingen om den persiske teppetradisjonen som på unikt vis forener sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. De persiske håndknyttede og vevede tekstilene er på samme tid bruksgjenstander som dekker funksjonelle behov, kulturelle tradisjonsbærere, kunstgjenstander med estetisk egenverdi og en markedsvare som inngår i en omfattende økonomisk virksomhet av globalt omfang. I våre dager er dette fortsatt en levende tradisjon som er forankret i viktige samfunnsprosesser. Vi håper denne utstillingen vil gi mer innsikt og nysgjerrighet rundt den persiske teppekunsten, og ikke minst kunnskap om landet den kommer fra og dets innbyggere …

Et av teppene som forteller er dette afshar-teppet:

883-5948-Afshar-Dehadj-13003At jeg er av afshar-slekt kan man se av mønsteret mitt som kalles se kalleh eller tre hoder. Den samme komposisjonen har vært brukt av såvel nomader som fastboende i uminnelige tider og er fremdeles i bruk. Det er også lett å se at min knytterske har vært usedvanlig dyktig og oppfinnsom – så kommer hun da også fra landsbyen Dehadj, som ligger langt ute i ørkenen mellom Yazd og Shahr Babak og er kjent for sin teppekunst. Knyttingen er tett og fin, motivene umåtelig fint tegnet og fargene er i spennende nyanser. Hun har nok tilhørt en familie som ikke lenger hadde mange sauer, for hun har valgt å bruke bomull i renningen. Men det som virkelig gjør at jeg skiller meg ut i mengden, er alle fuglene som hun har prydet det blå bunnfeltet med. Kanskje hennes slekt kom til Kerman-provinsen fra Fars, der slike fugler var mye mer vanlig?

Ikke langt fra landsbyen Dehadj møtte vi en av de mange afshar-nomadene som fremdeles prøver å leve på gamlemåten:

Det blir stadig færre som lever som meg – med dyrene på sommerbeite i høyden i C1 nomadeleir 05 ny versjon litenden varme årstiden og på vinterbeite i lavlandet når det blir kaldt i fjellene. Heldigvis for vår stamme er det ikke så langt å forflytte seg mellom de to områdene. Andre må vandre i flere uker med dyrene for å komme frem. Det vil si, det var før i tiden – nå frakter man jo dyrene med lastebil og selv kjører jeg motorsykkel når jeg er ute på reise. Om sommeren er husværet enkelt – bare hytter av kvister og steinmurer, men i vinterområdet har vi varme og solide hus. Sauene oggeitene må passes godt på, særlig når de er små og utsatt for rovfuglene. Jeg passer spesielt godt på geitene. De gir den silkemyke kork-ullen som vi får en god pris for i basaren. Det er bare jeg og kona mi som holder til her ute, barna bor hos slektninger i byen og går på skole. De kommer nok ikke til å bli nomader når de blir voksne.

Nomadeleir