Tradisjon og fornyelse

Domotex – den årlige handlermessen for tepper og gulv som vi deltar på hvert år i januar måned – er overveldende. Her finner man tepper av alle typer, fra fortidens mesterverk til nåtidens eksperimentering og forsøk på fornyelse av dette hevdvunne håndverket. Vårt hjerte ligger hos de tradisjonelle gjenstandene, der individuell skaperevne er forankret i en levende samfunnskultur, men det er viktig å huske på at også disse tradisjonene har utviklet seg over tid og tatt opp i seg nye impulser og trender. Så man skal passe seg for å bli for puristisk!

Domotex.002
Av det ypperste innenfor design-tepper: En fantastisk håndknyttet tiger fra 2015 og – vår favoritt – et Kashan-teppe laget av mesteren Mohtashem på slutten av 1800-tallet

Selv om vi så å si aldri beveger oss utenfor de fire-fem hallene der man finner håndlagede tekstiler er utbudet overveldende, med et utall handlere og firmaer som fører tepper i alle sjangre – eksklusive silketepper, tradisjonelle orientalske tepper og nye design med forbløffende variasjon i materialer og formuttrykk. Føttene kan derfor bli slitne, blikket mettet og kjøpelysten svekket. Godt da med noen pustehull blant alle salgsfremstøt! Den tyrkiske teppe-assosiasjonen hadde i år som i foregående år sørget for en oase der alle besøkende, ikke bare de som var kunder av de omliggende tyrkiske standene, var velkomne til å svalke Alantar-9185seg med påspandert te og kaffe. I år hadde de også satt opp en interessant utstilling med fotografier og andre tidsdokumenter fra den tiden den moderne teppenæringen tok form. Utstillingen viste hvilken stor betydning tepper har hatt i tyrkernes  private og samfunnsmessige liv. Tepper var med på fotografier fra alle livets viktige begivenheter: Fødsel, omskjæring, bryllup og jubileet. Tepper ble rullet ut når stormenn kom på besøk eller skulle foreviges. Bilder fra fremstilling og omsetning av tepper var også med. Produksjonen av orientalske tepper og kelimer har aldri kun vært en lokal husflidsvirksomhet til eget bruk. Til alle tider har slike tekstiler vært ettertraktede varer på  både innenlandske og utenlandske markeder, men omfanget av både produksjon og handel har økt dramatisk i nyere tid. I Tyrkia startet denne ekspansive fasen rundt 1850, mye tidligere enn i for eksempel Iran.  Dette var tiden da handel og eksport med tyrkiske tepper ble big business, og store firmaer ble grunnlagt som fikk i stand produksjon og utskipning av tyrkiske tepper i stor skala.

Alantar-9182 redigert

Vi var også så heldige å få en prat med forfatteren, Alantar, en kunnskapsrik og distingvert eldre herre som har skrevet flere bøker om tepper og mønstertradisjoner – slik som Miracle of Knots og The Language of Design. Han hadde satt sammen utstillingen på bakgrunn av sin store samling dokumenter fra epoken.  Det fikk oss til å tenke på Orhan Pamuk som også har samlet gjenstander i store mengder – faktisk nok til å fylle et helt museum i tre etasjer (Uskyldens museum)  som åpnet i Istanbul for halvannet år siden. Men det er en annen historie! Vi fikk forøvrig med oss alle bildene og dokumentene i form av et hefte som generøst ble delt ut i forbindelse med utstillingen – et verdifullt bidrag til vår etterhvert rikholdige samling av tepperelatert litteratur.

Teppehandelens historie er fascinerende, da den forteller mye om tidligere tiders three-camels-to-smyrnaglobalisering og om interaksjon og kulturimpulser mellom øst og vest. Vi berører temaet i vår bok «Orientalske tepper fra Iran og Afghanistan», men for en grundigere beskrivelse kan boken ‘Three camels to Smyrna’ av Antony Wynn anbefales. Her skildres historien til firmaet Oriental Carpet Manufacturers (OCM) og dets ups and downs gjennom nærmere 100 års virksomhet på en underholdende og kunnskapsrik måte. OCM ble etablert i det tyrkiske Smyrna, men spredde etterhvert sin virksomhet til Iran, Afghanistan og India, der det konkurrerte med andre internasjonale og innenlandske handelshus. Dagens teppemesser inngår med andre ord i en rik og betydningsfull tradisjon, med enda større internasjonalt tilsnitt enn tidligere når det gjelder utvalg og aktørenes nasjonalitet.

2 kommentarer til «Tradisjon og fornyelse»

Legg igjen en kommentar